U-LAND

"Ikke alle kan ha det like godt," sa Siko. "Det vil alltid være noen som har det bedre enn andre. Det har alltid vært sånn." "Men vi kan ikke bare la dem sulte ihjel," sa jeg. Siko la to kroner på parkomeret. "Det er ikke nok mat (protein) i verden," sa han og startet massasjeautomaten. "Det er rett og slett ikke nok både til dem og oss. Det er jo faen ikke mer enn så vidt vi greier å holde liv i oss selv! Er det ikke bedre at noen overlever, enn at hele verden sulter ihjel?" Jeg rystet på hodet. "Det er bare så jævli å tenke på," sa jeg. "Her går vi, og der nede -" "Jo det er kanskje en ting vi kunne gjøre." sa Siko. Ordene kom støtvis og det var like før. "Vi kunne drepe dem." "Drepe dem?" sa jeg. "Er du blitt helt gæern?" "De kommer jo til å dø likevel," sa Siko. "Ikke sant? De har ikke en sjans i helvete. Det er egentlig nokså vanvittig . . . Vi klarer ikke å se på at dyr lider. Men nå . . . Nå som hele Afrika seigpines . . . Var det ikke bedre å gi dem en kule?" "Du snakker som du har vett til," sa jeg. "Det kommer nok bedre tider." "Ja, men på den måten ville de komme fortere," sa Siko. Det var første gang vi snakket om slike ting. Vi snakket helst ikke om u-land og sånt. Ikke vet jeg riktig hva jeg mener heller. Jeg prøver å være upolitisk men . . . Nei, jeg vet ikke.

Indeks
Tilbake til forordet